.

Reklame!

Jeg har en bil, og ønsker å selge den. For å gjøre folk oppmerksomme, og vise dem bilen min, bruker jeg reklame. Jeg reklamerer for bilen min. Det kan jeg gjøre med både film, bilder og tekst, alt er opp til meg. Når jeg lager reklamen for bilen min, går jeg ut fra AIDA prinsippet – Attention, Interest, Desire og Action.
En kan reklamere for det meste, men ikke alt – her i Norge kom markedsføringsloven i 1972, som bestemmer hva en kan ha med i reklamen, og hva en ikke kan ha med. Det er blant annet ikke lov til å reklamere for øl som inneholder mer en 2,5 % alkohol, og vi kan ikke ha med folk som røyker, eller bilder av tobakk. Det er heller ikke lov til å reklamere mot barn, eller for noe som bryter med prinsippet om likestilling  (Kilde: Panorama)



For å gjøre valget enklest mulig, gikk jeg på google bildesøk, søkte på ”reklame” og tok det første som kom opp:
Førsteinntrykket mitt av denne reklamen bra – den vekker litt interesse, kule biler og lettkledde damer – en fin kombinasjon for mange gutter. Reklamen er kort, og det skjer noe hele tiden; det er lett å følge med!



Kommunikasjonssammenheng

I denne reklamen er det et spillselskap, som reklamerer for et av sine nyeste produkter, Juiced. Det er et bilspill, som nå er ”gammelt”, (publisert november 2006). I reklamefilmen befinner vi oss i en parkert bil, like ved en bussholderplass. 2 gutter spiller bilspillet Juiced, og av en eller annen grunn styrer de også en dame på bussholderplassen, uten at de selv legger merke til det med en gang. Målgruppen for denne reklamen er gutter, i en alder fra 15/16 til rundt 20/30 år – gjerne de som har interesse for bilspill, men denne trekker også til seg menn som liker å se lettkledde damer…

Det første jeg ser i filmen er en kul bil, man legger merke til at døren åpner seg oppover i stedet for utover. Og som et normalt mannfolk, fester blikket seg til andre elementer senere i filmen…

Fargene i reklamefilmen er sterke, og det er klare kontraster, et eksempel er at bakgrunnen og passerende mennesker er mørkbelagt, mens denne kvinnen på bussholderplassen ”lyser opp”. Logoen til Juiced er ikke veldig tydelig med en gang, kan være vanskelig å få med seg, men kommer tydeligere fram helt på slutten.

Det er verken ord eller tekst i selve reklamen, bare en fengene sang, som gjør det hele litt mer spennende og lettere og følge med på. Det er også lagt til lydeffekter for å framheve visse hendelser. Det vi ser er ”typisk gutte humor” med et budskap om å kjøpe spillet deres.

Totalt sett er det en reklame som er litt annerledes, den trekker til seg mer oppmerksomhet en mye annet, både på en positiv og negativ måte. Er det riktig å bruke en kvinnekropp for å lokke til seg kjøpere av et bilspill? Det er kanskje noen som kjøper spillet i et håp om å få se flere lettkledde damer, men de ble nok skuffet der. Pornografien blir mer og mer dratt inn i spill, i forhold til hva det var før. Det er positivt for utgiveren at det trekker til seg flere kjøpere, men kan skape dårlig rykte hvis det ikke står opp til kjøpernes krav og forhåpninger.

Forfatter besøk av Per Ivar Martinsen

Torsdag 3. april fikk vi i 1STB besøk av Per Ivar Martinsen, en lyriker og musiker, men det var på grunn av lyrikk han kom til oss.  Vi var sammen i et par timer, og pratet om alt og ingen ting - om det å lage dikt - han påstod at vi kom til å være ekte lyrikere etter timen hans.

Foredraget var litt uvanlig fra aller andre "normale foredrag", men morsomt. Det var lett å følge med, og han snakket med/til oss som ungdom, bruke litt "slæng" og ungdomslige uttrykk.

Noen store lyrikkere ble vi ikke, men vi lærte en del, og det frisket opp "lyrikk temaet" vårt, som ellers kunne være ganske tørt og kjedelig. 

Per Ivar Martinsen sine verk:
- Beinrester, søster, beinrester.
(Dikt, Erika 1992)
- Ditt røde hår.
(Dikt, Erika 1994)
- Nowhere Man - Acoustic White.
(Plate/CD 1993)
- Jim Carroll: Basketballdagbøkene.
(Gjendiktning, Erika 1996)
- Grünt People.
(Plate/CD Siri 1997)
- Neslespråket.
(Dikt, Erika 1999)
- Tredje Territorium.
(Dikt, Tiden 2000)
- Coydog: Death Valley Waltz
(Plate/CD 2000)
- Charles Simic: Hotel Insomnia
(Gjendiktning, Tiden 2001)
- Coydog: Sleep Fast
(Plate/CD 2002)
- Sukkertøysmytologier.
(Dikt, Tiden 2002)
- Coydog: Manolo De Vega.
(Plate/CD 2003)
- Skisser for en kort sommer.
(Dikt, Tiden 2006)

Mannen i Panama Hatten

Min lego animasjonsfilm fra norsk prosjektet før jul: Mannen i Panama Hatten

Mannen som elsket Yngve

Filmen er filmatisert fra boka ”Mannen som elsket Yngve”, skrevet av Tore Renberg. Den ble regissert av Stian Kristiansen, og går innenfor sjangeren drama/romantikk. Selve boka ble utgitt oktober 2003.

Vi befinner oss på 80 tallet, i byen Stavanger. Jarle har fått seg dame, og lever ett festfullt liv. Sammen med vennen Helge og en annen spilte Jarle i et band. Foreldrene hans er skilt, og han bor hos moren. Alt går pent for seg inntil det starter en ny gutt i klassen. Han heter Yngve, og virker litt spesiell for alle. Jarle og Yngve danner seg et lite forhold mellom hverandre, som utvikler seg med filmen. Bandet til Jarle og Helge skal holde en konsert, og de må øve mye, men Jarle lyver for Helge og spiller i stedet tennis med Yngve. Det blir store diskusjoner og krangler på en fest hos en i klassen, og livet kan se trist ut for Jarle - han må velge mellom Yngve og Helge, og det oppstår problemer med dama hans, Cathrine.



Filmen tar for seg et ungdomsliv på 80 tallet, hvor ting går litt heftig for seg. Jeg syntes filmen var bra, og det var meget gode skuespillere. Handlingen kunne være noe forvirrende noen steder, men pytt pytt. Ser fram til flere skolekinoer!

Full krig i Kenya!

- Med pil og bue…

VG skriver om den "latterlige" krigen!

To stammer har møttes sammen på en ås og er i full krig med pil og bue. De mener det er umoralsk å angripe hverandre om natten, så derfor bestemmer de seg for et møtested hver dag, og kriger med hverandre. Dette er ikke bare en lek, hittil har over 20 personer blitt drept, og enda flere skadde. Politiet har stoppet dem et par ganger, men de fortsetter allikevel med den middelalderske krigen. Alle har sine normale liv og yrker ved siden av denne krigen, men alle må møte opp for å forsvare tittelen til sin egen stamme.



Med det første jeg leste de første linjene i denne artikkelen begynte jeg å le for meg selv, ”noe så dumt”. Det finnes flere bilder fra åstedene, og det er umulig å forestille seg dette – normal påkledde folk går med hjemmelagde ”pil og buer” og dreper hverandre. Ren idioti vil nå jeg si, men mine ord kan ikke gjøre mye her…



Før levde disse stammene i harmoni, men etter valgresultatene i Kenya har alt brutt ut, og politikerne jobber på sprang for å få ro på alle opprørene rundt omkring i landet.

Egoistiske verdensmestere med puter under armene

Opprinnelig artikkel

Denne teksten er interessant, har mange påstander, og jeg vil med en gang si at flere av dem er litt overdrevet – vi har jo alle hørt om fjæra som ble til ti høns. Til tross for det, kan jeg jo kjenne meg igjen i noen av dem. Overskriften er en sterk påstand, som i teksten blir rettet mot alle som er født i perioden 1980 til 1995.



Teksten åpner tidlig med at ”vi bare tenker på oss selv, og ipodene våre. At vi ikke klarer å spise med kniv og gaffel, og at vi ikke gjør en innsats, men forventer sjefs stilling etter ei uke.” Journalisten har smurt et tykt lag med smør på brødskiva her… Men selvfølgelig, Vi er kanskje mer egoistiske enn det folket var før, men det er jo ikke vår feil. I etterkrigstida (noe ”alle” eldre har opplevd”) var det mye fattigdom, og gjenoppbygning av landet. Vi derimot har blitt født og oppvokst i den tida hvor rikdommen har kommet. Folk har mer penger enn før, og teknologien har eksplodert. Det er da ikke våres feil? Det er de som har laget verden slik, og oppdratt oss, som nå sitter og klager.

Når det først er snakk om teknologi...


”Ungdommer nå til dags er så late”… Det har vel blitt sagt alle år opp igjennom tidene… Vi kommer inn i en periode, mye skole og andre fritidsaktiviteter, kroppen forandrer seg mye, og vi blir mer og mer en del av den voksne verden. Ungdommer tar det som er enklest, vi tar heisen i stedet for trappa, kjører heller bil en å gå. Sitter gjerne i sofaen og chillern med TV – hvorfor ikke? Slik er ungdommer, og slik kommer de nok til å forbli i lang tid.

Artikkelen tar også opp at vi skifter jobb så ofte, før var det ikke mulig å ha over 4 jobber i løpet av ett år. Det blir uttrykt på en negativ måte, noe jeg reagerer på. Journalisten nevner også at vi ikke tenker på karriere lengre. Men! : Vi bytter jobb ”ofte” for vi benytter oss av det beste tilbudet, og vi vet alle at å jobbe på fire forskjellige plasser i løpet av fire år, kan være bedre enn å bare jobbe fire år på samme sted. Ved en ”rotasjon” får vi mye mer erfaring, fra ulike områder, CV-en ser mye bedre ut med ”mange” jobber, og det lager en lettere vei for oss å bygge opp en karriere. Jeg er sikker på at de fleste har en eller annen gang tenkt ”Jeg skal bli rik når jeg blir stor”, hvordan kan det skje uten å tenke på en bra karriere?

Til syvende og sist var det som sagt en artig artikkel. Den kan virke treffende, men også overdrivende. Noe som ”irriterer” meg, er at artikkelen omtaler millennials generasjonen som noe negativt, kan virke ”sårende” på en måte, men jeg vet med meg selv at enten positivt eller negativt er det ikke noe som kan gjøres med det!

Min Skolehverdag...

Alarmen uler hver bidige morgen klokka 7, men kroppen min har laget seg et imunforsvar mot vekkerklokker. Jeg våkner aldri før rundt halv åtte, og hvis jeg stiller volumet på fullt, våkner jeg brått når den slår seg på, klarer på en eller annen måte å skru den av, og legger meg til å sove igjen… Jeg er trøtt, alltid trøtt – uansett om jeg la meg klokka ni eller ett kvelden før… Buss og tog må til for å komme seg fram til Sandvika, og som vi alle vet kan et tog like gjerne være 15 minutter forsinka som å være presis, det er en ”50 50” sjanse du må ta hver morgen.

Selv om jeg opplever morgenen som hektisk og slitsom, noe som setter et stort grunnlag for hele dagen, vil jeg si jeg klarer meg bra i alle fag på skolen. Når en går inn skolens dører kommer man i et helt annet modus – kanskje litt mer motivert for å lære, og selv med hele fagdager så har ikke det vært et problem for meg enda. Dagene kan være lange, spesielt mandager og fredager, da slutter vi nærmere klokka 4, og med tog og buss hjem blir det enda senere. På skolen føler jeg at jeg presterer bra i de fleste fag, men selvfølgelig er det alltid noe som kan forbedres. Kan vel nevne muntlig aktivitet her… Men elevene er ikke de eneste som kan forbedre seg, for lærerne er de som skal gjøre hele dagen interessant for eleven, noe noen er flinke til, mens andre ikke. Mer variasjon i dagsplanen kunne vært bra for noen lærere, for eksempel en powerpoint, litt tavleundervisning, og kanskje en kort film, selv om filmen er en dokumentarfilm, eller en undervisningsfilm gjør det en liten ”unormal” forandring – noe som vekker elevene litt, og fanger mer oppmerksomhet. Det gjør også at eleven får et bedre inntrykk av både faget og lærerne – og kanskje gleder seg til neste fagdag.

Det er mye snakk om skolen og lærerne i politikken nå for dagen, den høyre siden mener blant annet at lærerne trenger bedre utdanning, og at elevene skal få karakterer allerede nede på barneskolen. Det har også vært snakk om en form for vurderinger av lærerne, fra elevene, noe som kan være med på å renske ut de verste. Her er det snakk om de som leker Hitler og kan gjøre hverdagen for en elev til et helvete. Heldigvis for meg har jeg ikke truffet på en slik lærer enda - her på Sandvika, men ungdomskolen har et egen kapittel for seg selv… Forresten bedre utdanning for en lærer kan jo ikke være så fælt, det må jo bety høyere lønning, og hvis læreren blir flinkere, kan det gjøre skolehverdagen til en elev mye bedre.

Når fredagen har passert, føler jeg en velfortjent helg hvor jeg kan sove ut!