Egoistiske verdensmestere med puter under armene

Opprinnelig artikkel

Denne teksten er interessant, har mange påstander, og jeg vil med en gang si at flere av dem er litt overdrevet – vi har jo alle hørt om fjæra som ble til ti høns. Til tross for det, kan jeg jo kjenne meg igjen i noen av dem. Overskriften er en sterk påstand, som i teksten blir rettet mot alle som er født i perioden 1980 til 1995.



Teksten åpner tidlig med at ”vi bare tenker på oss selv, og ipodene våre. At vi ikke klarer å spise med kniv og gaffel, og at vi ikke gjør en innsats, men forventer sjefs stilling etter ei uke.” Journalisten har smurt et tykt lag med smør på brødskiva her… Men selvfølgelig, Vi er kanskje mer egoistiske enn det folket var før, men det er jo ikke vår feil. I etterkrigstida (noe ”alle” eldre har opplevd”) var det mye fattigdom, og gjenoppbygning av landet. Vi derimot har blitt født og oppvokst i den tida hvor rikdommen har kommet. Folk har mer penger enn før, og teknologien har eksplodert. Det er da ikke våres feil? Det er de som har laget verden slik, og oppdratt oss, som nå sitter og klager.

Når det først er snakk om teknologi...


”Ungdommer nå til dags er så late”… Det har vel blitt sagt alle år opp igjennom tidene… Vi kommer inn i en periode, mye skole og andre fritidsaktiviteter, kroppen forandrer seg mye, og vi blir mer og mer en del av den voksne verden. Ungdommer tar det som er enklest, vi tar heisen i stedet for trappa, kjører heller bil en å gå. Sitter gjerne i sofaen og chillern med TV – hvorfor ikke? Slik er ungdommer, og slik kommer de nok til å forbli i lang tid.

Artikkelen tar også opp at vi skifter jobb så ofte, før var det ikke mulig å ha over 4 jobber i løpet av ett år. Det blir uttrykt på en negativ måte, noe jeg reagerer på. Journalisten nevner også at vi ikke tenker på karriere lengre. Men! : Vi bytter jobb ”ofte” for vi benytter oss av det beste tilbudet, og vi vet alle at å jobbe på fire forskjellige plasser i løpet av fire år, kan være bedre enn å bare jobbe fire år på samme sted. Ved en ”rotasjon” får vi mye mer erfaring, fra ulike områder, CV-en ser mye bedre ut med ”mange” jobber, og det lager en lettere vei for oss å bygge opp en karriere. Jeg er sikker på at de fleste har en eller annen gang tenkt ”Jeg skal bli rik når jeg blir stor”, hvordan kan det skje uten å tenke på en bra karriere?

Til syvende og sist var det som sagt en artig artikkel. Den kan virke treffende, men også overdrivende. Noe som ”irriterer” meg, er at artikkelen omtaler millennials generasjonen som noe negativt, kan virke ”sårende” på en måte, men jeg vet med meg selv at enten positivt eller negativt er det ikke noe som kan gjøres med det!